Blogging i uke 50: Språkets betydning

Det er hyggelig å høre at mange av dere blir mer motivert til å skrive av å få litt friere oppgaver. Jeg vil gjerne at dere skal få lov til å skrive fritt så mye som mulig. Samtidig vil jeg gjerne ivareta den faglige vinklingen på norskbloggen,  så det kan nok ikke bli helt fritt hver eneste gang. Derfor får dere en oppgave som er knyttet til språk denne gangen, men dere står svært fritt til å løse den slik dere selv vil.

Vi har i det siste snakket og skrevet om hvordan den norske språkstriden utviklet seg med utgangspunkt i tanker og ideer fra romantikken. Vi har hørt om “bestefedrenes” ideer, Aasen og Knudsen, og dere vet nå hva Jamstillingsvedtaket er og hvilke konsekvenser det fikk. Vi har også hørt mange interessante foredrag som kan knyttes til språk, blant annet om personnavn, om sms-språk, om sosiolekter, om journalisters språk, og om adaptasjon. Vi har også lest en novelle der fraværet av stemning uttrykkes på en spesiell måte. Alt dette har språk som fellesnevner.

Temaet for ukens blogginnlegg er altså språk. Velg selv om du vil skrive

• en refleksjon over den norske språkstriden på 1800-tallet;  hvem, hva og hvorfor. Betyr dette noe for deg i dag?
• en skjønnlitterær tekst (mini-novelle, dikt etc) med språk som sentralt motiv eller tema
• om et språklig tema eller en uttrykksform som interesserer, provoserer eller rett og slett opptar deg enten fra media, samfunnslivet eller dagliglivet (kåseri eller artikkel)
• en tolking av språkets betydning i novellen “Novelle” av Dag Solstad (Spenn s. 474)
• et dagbokinnlegg fra en dag i Wergeland, Welhaven, Aasen eller Knudsens liv. Prøv å uttrykke deg slik du tror de ville ha gjort!
• noe helt annet som har med språk å gjøre

Jeg håper du finner inspirasjon i noe av dette! Teksten din trenger ikke å være så veldig lang, men du må legge vekt på form, godt språk og  selvsagt innhold. Husk at det er vanlig at blogginnlegg inneholder pekere til videre lesning, så legg inn det så sant det passer. En god illustrasjon eller video er også med på  å gjøre innlegget mer interessant for andre. Jeg gleder meg til å lese det dere skriver.

Foto: “Granville neon alphabet”, CC-lisensiert av mag3737 på Flickr

Introduksjon til språkstriden

Vi går i gang med et nytt tema til uka. Målet er å gi dere innsikt i hvorfor vi har to målformer i vårt lille land, og kanskje øke deres forståelse for hvorfor det er et stridbart tema fremdeles. I første omgang skal vi snakke litt om de mest sentrale aktørene i denne striden på 1800-tallet:

Capoeira er brasiliansk kultur

Turen til Brasil var lærerik og uforglemmelig på mange måter, blant annet gjorde disse guttene et sterkt inntrykk:

De opptrådte for oss under åpningen av konferansen, og jeg kan ikke glemme de utrolig entusiastiske ansiktene og den fantastiske kraften de hadde! Hvilken viljestyrke, hvilket engasjement må ikke til for å utvikle ferdigheter på et slikt nivå? Hvis du har lyst kan du lese mer om Capoeira, for det er en fasinerende historie. I dag er Capoeira nasjonalsporten i  Brasil. Å mestre capoeira gir selvaktelse og selvtillit, noe som igjen kan skape grobunn for en tilværelse uten rus og kriminalitet. Derfor brukes capoeira aktivt i kampen mot fattigdom. Jeg vet ikke om dette gjelder akkurat disse her, men mange mennesker i Salvador, der jeg var, lever under vanskelige forhold i favelas, slumområder. Det gjorde vondt å se hvor kummerlig det faktisk var. Ingen tv-bilder kan formidle det skikkelig. Men noen klarer seg bra likevel, utrolig nok.

Gutta holdt på sånn i omtrent en halvtime. Er de ikke flinke?

Knut Hamsun og Sult

En av de merkeligste romanene som har kommet ut på norsk – i hvertfall på 1800-tallet – er Knut Hamsuns Sult (1890). Den har blitt stående som et viktig bidrag til verdenslitteraturen, blant annet fordi Hamsun bruker en spesiell teknikk, stream-of-consciousness, lenge før den ble tatt i bruk av de store europeiske modernistene på 1900-tallet. Det har vært diskutert hvorvidt romanen er selvbiografisk, og det er mye som tyder på at den er det. Å sulte er ikke romantisk, men Hamsun gjør sult til et kunstnerisk prosjekt i dennne romanen. Den ble filmatisert av Henning Carlsen i 1966. Se utdraget under og se hvordan sulten kommer til syne uten at den nevnes direkte: