En av de merkeligste romanene som har kommet ut på norsk – i hvertfall på 1800-tallet – er Knut Hamsuns Sult (1890). Den har blitt stående som et viktig bidrag til verdenslitteraturen, blant annet fordi Hamsun bruker en spesiell teknikk, stream-of-consciousness, lenge før den ble tatt i bruk av de store europeiske modernistene på 1900-tallet. Det har vært diskutert hvorvidt romanen er selvbiografisk, og det er mye som tyder på at den er det. Å sulte er ikke romantisk, men Hamsun gjør sult til et kunstnerisk prosjekt i dennne romanen. Den ble filmatisert av Henning Carlsen i 1966. Se utdraget under og se hvordan sulten kommer til syne uten at den nevnes direkte:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar