mandag 21. desember 2009

Og julefreden senker seg

Nå sitter dere og skriver siste versjon av tekstene dere begynte på tidligere i høst. Det var moro å se at så mange har gitt uttrykk for at det var fint å få en tilbakemelding mellom de to skriveøktene. Jeg håper vi rekker å gjøre dette igjen til våren før den tradisjonelle tentamenen går av stabelen. Men først: Juleferie! Jeg vil ønske dere alle en fredelig/festlig/morsom/aktiv/sosial (stryk det som ikke passer) jul, og så gleder jeg meg til å se dere igjen på nyåret. Min julegave til dere er Fairytale of New York  av The Pogues med Kirsty MacColl, en låt som har opparbeidet seg “klassisk julesang”-status.

onsdag 9. desember 2009

Bloggoppgave uke 52: Refleksjon over egen læring

Denne høsten har vi prøvd ut å dele den tradisjonelle tentamenen i to. Det vil si at dere fikk to halve skrivedager (egentlig litt mer) i stedet for en hel, og at dere fikk tilbakemelding på det førsteutkastet dere rakk å skrive den første dagen før dere gjorde det ferdig den andre dagen.

Jeg vil gjerne at du skal skrive et todelt innlegg denne uka. Først litt om hvordan du opplevde denne måten å ha “tentamen” på. Hvis det var nyttig – hvorfor? Hvis det ikke var nyttig – hvorfor ikke det? Har du noen tanker om hva som kunne vært annerledes? I tillegg vil jeg at du skal skrive litt om de viktigste endringene du gjorde i teksten din den andre skrivedagen. Ble det store forandringer? Hvordan var det å få igjen en kladd som du ikke har sett på en stund? Så du nye muligheter i den, eller føltes den helt ferdig? Begrunn svaret.

Svarene deres er viktige for meg, så vær oppriktige og ærlige når dere skriver.  Dette er en av måtene dere kan være med og påvirke deres egen skolehverdag på. Målet er best mulig læring for alle, og det er jo dere som vet best hva dere lærer mest av – som regel :)

Foto: “London Blues”, CC-lisensiert  av night86mare på flickr

mandag 30. november 2009

Blogging i uke 50: Språkets betydning

Det er hyggelig å høre at mange av dere blir mer motivert til å skrive av å få litt friere oppgaver. Jeg vil gjerne at dere skal få lov til å skrive fritt så mye som mulig. Samtidig vil jeg gjerne ivareta den faglige vinklingen på norskbloggen,  så det kan nok ikke bli helt fritt hver eneste gang. Derfor får dere en oppgave som er knyttet til språk denne gangen, men dere står svært fritt til å løse den slik dere selv vil.

Vi har i det siste snakket og skrevet om hvordan den norske språkstriden utviklet seg med utgangspunkt i tanker og ideer fra romantikken. Vi har hørt om “bestefedrenes” ideer, Aasen og Knudsen, og dere vet nå hva Jamstillingsvedtaket er og hvilke konsekvenser det fikk. Vi har også hørt mange interessante foredrag som kan knyttes til språk, blant annet om personnavn, om sms-språk, om sosiolekter, om journalisters språk, og om adaptasjon. Vi har også lest en novelle der fraværet av stemning uttrykkes på en spesiell måte. Alt dette har språk som fellesnevner.

Temaet for ukens blogginnlegg er altså språk. Velg selv om du vil skrive

  • en refleksjon over den norske språkstriden på 1800-tallet;  hvem, hva og hvorfor. Betyr dette noe for deg i dag?
  • en skjønnlitterær tekst (mini-novelle, dikt etc) med språk som sentralt motiv eller tema
  • om et språklig tema eller en uttrykksform som interesserer, provoserer eller rett og slett opptar deg enten fra media, samfunnslivet eller dagliglivet (kåseri eller artikkel)
  • en tolking av språkets betydning i novellen “Novelle” av Dag Solstad (Spenn s. 474)
  • et dagbokinnlegg fra en dag i Wergeland, Welhaven, Aasen eller Knudsens liv. Prøv å uttrykke deg slik du tror de ville ha gjort!
  • noe helt annet som har med språk å gjøre

Jeg håper du finner inspirasjon i noe av dette! Teksten din trenger ikke å være så veldig lang, men du må legge vekt på form, godt språk og  selvsagt innhold. Husk at det er vanlig at blogginnlegg inneholder pekere til videre lesning, så legg inn det så sant det passer. En god illustrasjon eller video er også med på  å gjøre innlegget mer interessant for andre. Jeg gleder meg til å lese det dere skriver.

Foto: “Granville neon alphabet”, CC-lisensiert av mag3737 på Flickr

fredag 20. november 2009

Introduksjon til språkstriden

Vi går i gang med et nytt tema til uka. Målet er å gi dere innsikt i hvorfor vi har to målformer i vårt lille land, og kanskje øke deres forståelse for hvorfor det er et stridbart tema fremdeles. I første omgang skal vi snakke litt om de mest sentrale aktørene i denne striden på 1800-tallet:

tirsdag 17. november 2009

Capoeira er brasiliansk kultur

Turen til Brasil var lærerik og uforglemmelig på mange måter, blant annet gjorde disse guttene et sterkt inntrykk:

De opptrådte for oss under åpningen av konferansen, og jeg kan ikke glemme de utrolig entusiastiske ansiktene og den fantastiske kraften de hadde! Hvilken viljestyrke, hvilket engasjement må ikke til for å utvikle ferdigheter på et slikt nivå? Hvis du har lyst kan du lese mer om Capoeira, for det er en fasinerende historie. I dag er Capoeira nasjonalsporten i  Brasil. Å mestre capoeira gir selvaktelse og selvtillit, noe som igjen kan skape grobunn for en tilværelse uten rus og kriminalitet. Derfor brukes capoeira aktivt i kampen mot fattigdom. Jeg vet ikke om dette gjelder akkurat disse her, men mange mennesker i Salvador, der jeg var, lever under vanskelige forhold i favelas, slumområder. Det gjorde vondt å se hvor kummerlig det faktisk var. Ingen tv-bilder kan formidle det skikkelig. Men noen klarer seg bra likevel, utrolig nok.

Gutta holdt på sånn i omtrent en halvtime. Er de ikke flinke?

søndag 15. november 2009

Knut Hamsun og Sult

En av de merkeligste romanene som har kommet ut på norsk – i hvertfall på 1800-tallet – er Knut Hamsuns Sult (1890). Den har blitt stående som et viktig bidrag til verdenslitteraturen, blant annet fordi Hamsun bruker en spesiell teknikk, stream-of-consciousness, lenge før den ble tatt i bruk av de store europeiske modernistene på 1900-tallet. Det har vært diskutert hvorvidt romanen er selvbiografisk, og det er mye som tyder på at den er det. Å sulte er ikke romantisk, men Hamsun gjør sult til et kunstnerisk prosjekt i dennne romanen. Den ble filmatisert av Henning Carlsen i 1966. Se utdraget under og se hvordan sulten kommer til syne uten at den nevnes direkte:

søndag 25. oktober 2009

Bloggoppgåve veke 44: Å sette problem under debatt

De to siste vekene har vi arbeidd oss inn i den tankegangen som dominerte utviklinga på 1800-talet. Vi har snakka om det moderne prosjektet og kva konsekvensar det fekk for kunst og litteratur på 1800-talet. De har laga ein bra ressurs på wikien om Henrik Ibsen, og de har sett at han var oppteken av å løfte fram og drøfte det som var problematisk i den samtida han kjende. Vi har også drøfta kva Georg Brandes sa om det moderne gjennombrotet. Vi har mellom anna snakka om Christian Krohg og Albertine, og vi har diskutert nokre skilnader mellom poetisk realisme, realisme og naturalisme. Kva relevans har dette for oss i dag? Er der nokon i det heile? Er der spor av dette tankegodset i vår eiga samtid?

Les utdraget frå "Hovedstrømninger i det 19. århundrets litteratur" frå 1871 av Georg Brandes på s. 315 i Spenn. Etterpå skal du gjere ei av desse oppgåvene:

  1. Georg Brandes krev at litteraturen må sette problem under debatt. Kva problem meiner du at litteraturen i vår eiga samtid bør debattere?
  2. Kva for problem blei sette under debatt av forfattarar som Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram og andre under "det moderne gjennombrotet" i nordisk litteratur?
  3. Georg Brandes skriv at Danmark er "40 Aar tilbage for Europa". I artikkelen "Psykoanalyse og diktning" frå 1932 seier forfattaren Sigurd Hoel at det har teke psykoanalysen 40 år å kome til Noreg. Samanlikn og kommentér oppfatninga av det danske og det norske andslivet slik det kjem til uttrykk i tekstene.

Svaret ditt skal du publisere på bloggen, og du må som vanleg vere nøye med å oppgje kjelder. Du skal skrive på nynorsk.

Kjelder:
Biletet er frå Wikimedia Commons og kan nyttast fritt. Det er ei fotografisk attgjeving av Peter Severin Krøyer (1851-1909) sitt måleri av Georg Brandes. Måleriet har falle i det fri på grunn av at kopirettane er forelda. Det vil seie at opphavsmannen døydde for minst 70 år sidan.
Oppgåvene er henta frå Spenn Vg3 s. 316 (Jomisko m.fl., Cappelen 2008)


mandag 19. oktober 2009

Om wikipedia som kilde

“Alle” bruker Wikipedia som informasjonskilde nå til dags, men ikke alle vet helt hvordan Wikipedia egentlig fungerer. Vet du det? Noen er også veldig skeptiske til Wikipedia, og det er lurt å være skeptisk dersom du vet hva du snakker om. Kildekritisk sans gjelder også for Wikipedia. Men veldig mye av det som står der er faktisk mer korrekt en tradisjonelle oppslagsverk, og ved riktig bruk er det en kjempebra ressurs for oss alle. Se denne videoen, så blir du kanskje litt klokere:

Wikipedia er altså utrolig bra ved riktig bruk, men det kan aldri bli en ren fasit. Takk til Eirik Vågeskar for dette tipset!

tirsdag 13. oktober 2009

Scrapbook for Firefox er bra!

Jeg vet at mange av dere bruker OneNote til å holde rede på notater, nettsider og annet dere vil ta vare på. Men dersom du ikke har dette programmet kan gratisalternativet Scrapbook for Firefox være verdt å se på. Scrapbook lar deg samle og bearbeide nettsider; dvs gule ut, legge på notater etc. slik du kan gjøre i en vanlig bok, og du kan lagre filene lokalt på harddisken, noe som gjør det mulig å bruke nettressurser på prøver der nettet blir stengt. For et år siden lagde jeg en instruksjonsvideo til elevene mine, og den kan nok fortsatt brukes.


Scrapbook for Firefox from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.


mandag 12. oktober 2009

Bloggoppgave uke 42: Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet ble ikke gjennomført på noen dager, uker eller måneder. Det var et resultat av mange sammenfallende tendenser i utviklingen helt fra 1600-tallet og fremover til ca 1900, og altså et resultat av en lang og nokså komplisert prosess. Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet. Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen, eventuelt andre gode kilder. Dersom du bruker nettressurser må du huske å lenke tilbake til dem. Alle kilder må oppgis korrekt uansett om du har brukt bøker eller nettressurser.

a. John Locke
b. Jean-Jaecque Rousseau
c. Voltaire
d. Denis Diderot
e. Ludvig Holberg
f. Henrik Wergeland
g. Charles Darwin

Oppgaven skal løses individuelt og leveres på bloggen. Det er lov å diskutere med andre i klassen din, men ikke å levere samme svar på oppgavene. Her er det dine egne tanker som skal frem. Det du ikke rekker på skolen, gjøres ferdig hjemme i løpet av uka. Det ferdige innlegget bør være på minimum 500 ord, og det skal være en sammenhengende tekst.

Kilde: A. Engelstad m.fl.: Grip teksten Vg3, Aschehoug 2008
Foto: “Whole Telephone Picture” med CC-lisens  fra Dri’s photostream på Flickr

fredag 9. oktober 2009

Det moderne prosjektet

I uke 42 skal vi i gang med et av de sentrale temaene i norskfaget i Vg3, "Det moderne prosjektet". Det er viktig å forstå samspillet mellom samfunn, kunst og litteratur for å forstå utviklingen i norsk litteratur på 1800-tallet og hvorfor det kunne bli som det ble. Presentasjonen under gir viktige stikkord for dette, og vi skal snakke mye om dette på skolen de neste ukene.


fredag 25. september 2009

Høstferie betyr tid til fordypning!

Dagens gjennomgang av bloggene deres viser at de fleste har skrevet minst ett innlegg om oppgaven, noen har to, men enkelte har ingen ennå. Det siste innlegget ditt i denne bolken kan godt være en refleksjon over hvordan det gikk, og dermed gjøres til slutt når oppgaven er ferdig. Men det skal være tre innlegg totalt (se oppg.), og dette er ikke valgfritt. Sjekk bloggen din og se etter om det ikke burde komme et nytt innlegg der med det første.

Nå tror du sikkert at jeg vil ha deg til å sitte med nesa i fordypningsoppgaven hele høstferien. Tvert i mot - jeg håper på det motsatte. Jeg håper at du har kommet så godt i gang at du får gjort resten med noen få timers innsats, og at du dermed får tid til å fordype deg i noe annet som gir deg masse energi til å forsette skoleåret etter dette korte avbrekket. Hva det er vet du best selv, men en tur ut i klar høstluft kan vel aldri bli helt feil, enten det er i Vestmarka eller på fjellet? Er du mer begeistret for byluft anbefales en tur i Oslos gater og parker på dagtid - det er mye å bli inspirert av der. Ta med deg en venn, så får du mer ut av turen. Uansett om du blir hjemme eller skal reise bort, så ønsker jeg deg en riktig god høstferie!

Evening at the pond

søndag 20. september 2009

Pålitelige kilder

Det er ikke til å komme fra at mange av dere fortsatt bruker andre elevers skoletekster – gjerne funnet på nettet -som ressurser når dere skriver oppgaver. Det kan vise seg å være veldig dumt. Hvorfor? Fordi de ikke kan anses som pålitelige kilder. Hvem tror du kan mest om et emne – fagpersonen med lang utdanning i emnet, eller en elev som kanskje i beste fall kan gjengi noe fra læreboka eller forelesningen til læreren sin? Hvor stor er sjansen for at misforståelser og upresisheter sniker seg inn i en elevoppgave? Mange elever er veldig dyktige på sitt nivå, men det er ikke det samme som å være spesialist. Se hva Trude Løvskar ved Mediesenteret i Bergen sier om dette:

Hvem er forfatteren? Har han greie på det han skriver om?

Dersom du henter stoff fra en blogg eller en avisartikkel på nett, bør du sjekke hvem forfatteren er. Det er bortkastet å lese tekster som ”hvem som helst” har skrevet, dersom ikke disse tekstene kan lede deg videre til mer pålitelige kilder. Når du vil sjekke hvem en forfatter er, kan du spørre på biblioteket eller du kan gjøre et søk på nettet. (Les teksten i sin helhet på NDLA sine sider.)

Du gjør altså lurt i å droppe propaganda.net og daria.no som kilder nå. Da slipper du dessuten å bli fristet til å parafrasere andres oppgaver litt ukritisk, noe som forringer kvaliteten på teksten din. Finn andre alternativer, og husk å referere til kildene dine alle steder der det er relevant. God kildebruk er noe av det du skal lære av å skrive en fordypningsoppgave. Ikke kast bort denne muligheten til å bli mer kildebevisst. Du vil få igjen for det både nå og senere.

Foto: “Reliable”, CC-lisensiert av Hryck på Flickr

tirsdag 15. september 2009

Did You Know 4.0

Forstår du vitsen med sosiale media? Hva blir det viktigste verktøyet i fremtiden? Er du klar for dette?

søndag 13. september 2009

Ingunns tips for betre nynorsk

Eg har retta mykje nynorsk dei siste par vekene og kan dermed seie litt meir om kva de treng å bli betre i. Det er nokre feil som går igjen hos mange av dykk.
  1. "Man" er eit reint bokmålsord. Det kan ikkje brukast i nynorsk. Hugs det no. Bruk berre "ein".
  2. "Eigen" må bli bøygd i samsvar med substantivet. Det vil seie at det heiter "sin eigen bil (hankjønn) "si eiga bok (hokjønn), "sitt eige hus" (inkjekjønn) og sine eigne born (fleirtal). Hugs dette. Det same gjeld "nokon", men om de nyttar "noen" i staden for vil de unngå heile problemstillinga. Det blir ikkje bøygd, nemleg.
  3. Det er ofte betre å bruke verbet å bli-blei-har blitt i staden for å verte-vart-har vorte. Sistnemnte blir så lett blanda saman med å vere -var-har vore. Ikkje skriv vart dersom de meiner var.
  4. Utruleg mange av dykk kan framleis ikkje bøye "å skrive". "Skreve" er noko heilt anna, og de må rett og slett slutte å skrive det.  Det skal vere: "Boka blei skrive av/romanen er skriven av/tekstene blei skrivne av...."
Les meir nynorsk. Det gjer at de mykje lettare forstår kva som er god stiltone og språkføring i moderne nynorsk. Eg kan særskilt anbefale Frode Gryttens noveller og kollektivromanar, for eksempel Bikubesong (1999), Popsongar (2001) eller Rom ved havet, rom i byen (2007). Gode tekster på lett tilgjengeleg nynorsk med tema som gjeld alle. Du finn dei mellom anna på Skulebiblioteket.

onsdag 9. september 2009

Skriv til Kunnskapsministeren

Dere har erfart at blogging er langt mer enn rosa-og kjendisblogging. Blogging og andre sosiale medier kan endre litt på maktstrukturene i samfunnet. Hvor lett var det for en skoleelev før web'ens tid å komme i kontakt med en minister? Man kunne skrive brev, men fikk ikke alltid svar, og det tok stort sett lang tid. Dessuten ble brevet ofte lest av noen andre enn adressaten uansett, og svaret du fikk var gjerne fra sekretæren eller rådgiveren. Nå er alt dette annerledes. Mange politikere blogger i dag. Via bloggen sin har Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell kontakt med mange, blant annet mange lærere, og han både informerer og tar i mot råd på bloggen. Det blir en form for dialog. Denne uken er han gjesteblogger hos LNU (Landslaget for norskundervisning), som har oppfordret ham til å si noe om hvordan skolen kan bli bedre. Perspektivet i debatten ligger på lærersiden, men det som skjer der vil alltid få konsekvenser for elevene. Dere er herved utfordret til å skrive en kommentar til Solhjell om hva dere mener skal til for å heve kvaliteten på undervisningen dere får. Men husk at dere bør lese hva de andre har skrevet før dere kaster dere over tastaturet.
Dere fikk utfordringen av lederen i LNU, Kjersti Solbu, som kontaktet meg via Twitter, et annet sosialt medium som har vist seg å være mer enn bare tull. Gå inn på bloggen til LNU og si din mening!

tirsdag 8. september 2009

Bloggoppgaver i september

Nå er det tid for fordypningsoppgaven! Siste frist for innlevering av den skriftlige delen er onsdag 7. oktober. Jeg synes det begynner å komme mange gode ideer på bordet, og det blir moro å få følge dere i denne prosessen. Noen er fortsatt veldig usikre, og det er sånn det må være. Til slutt vil alle bli ferdige likevel. I denne perioden blir bloggen viktig. Gjennom å skrive regelmessig på den kan dere oppnå å:
  • ha gode referater fra kildene lett tilgjengelig
  • holde god oversikt over viktige ideer
  • holde god oversikt over viktige ressurser og kilder
  • sette ord på interessante momenter som kan være med i sluttproduktet
  • reflektere over læreprosessen
  • bli inspirert av det de andre gjør i sine oppgaver
  • få tilbakemeldinger fra meg og fra medelever
Det er sikkert mer, men det var det jeg kom på i farten. Dere vil ikke få egne bloggoppgaver i denne perioden. I stedet venter jeg at dere skriver minimum tre - 3 - innlegg på bloggen om fordypningsoppgaven. Ikke legg inn alle tre dagen før fristen, da gir det lite mening. Dere står fritt til å vinkle dem som dere vil, og dere kan gjerne bruke bloggen til å stille meg spørsmål vedrørende oppgavene deres. Svarene kan kanskje også være til nytte for andre? Tenk også på at du selv kan lære mye av å lese hva de andre i klassen skriver om oppgaven sin.
Husk at det går an å spørre andre enn meg - se forrige innlegg om biblioteksvar.

lørdag 5. september 2009

Biblioteksvar

Selv om både Ingrid på biblioteket og jeg selvsagt vil hjelpe dere så godt vi kan med å finne stoff til fordypningsoppgavene deres, kan det hende at det ikke er nok. Men heldigvis finnes det faktisk en hel haug med bibliotekarer som står til deres tjeneste når dere trenger det! Sjekk ut biblioteksvar.no og få hjelp med det meste når du trenger kilder til fordypningsoppgaven.


fredag 4. september 2009

Likte du EtherPad?

Det så ut til at mange av dere synes at EtherPad var et artig leketøy. Jeg håper at det også kan bli et nyttig verktøy, men det er helt og holdent opp til dere. Dersom noen har lyst til å friske opp hvordan det kan brukes går det an å se denne kjappe innføringen:


EtherPad screencast from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.


tirsdag 1. september 2009

Bloggoppgaver uke 37

Skriv et innlegg om hvordan du kan bruke bloggen din best mulig i skolearbeidet. Ta stilling til noen eller alle av disse spørsmålene: Hvor viktig er det å kommunisere med de andre i klassen via bloggen? Betyr det noe å få kommentarer fra folk utenom skolen? Er det andre metoder eller verktøy enn bloggen som kan gjøre det enklere for deg å få med alt, holde oversikt og lære effektivt? Kan den brukes til noe i forbindelse med fordypningsoppgaven? Hvor mye synes du at den skal vektlegges i vurderingen (med/uten karakter, andre ting)? Skal den være obligatorisk?

Dersom du ikke har noen meninger om dette, eller hvis du rett og slett ikke føler for å blogge om blogging kan du skrive litt om valgdebatten i stedet. Ta for deg en av partilederne eller ett av partiene og prøv å si noe om hva som kommer tydeligst frem i media - vedkommendes etos, logos eller patos? Hvilken politiker er den mest overbevisende etter din mening? Begrunn svaret og prøv å gi eksempler.


Foto: "Teaching" av kathyschrock på Flickr, med CC-lisens

søndag 30. august 2009

Bloggoppgåver veke 36

Eg tenkte at det kunne vere ein god idé å samle alle bloggoppgåvene her på Protokollen slik at vi kan gå tilbake i bloggen som tida går og sjå kor mykje vi faktisk gjer gjennom året. Nokre innlegg vil vere på nynorsk - særleg no som Are Kalvø har lært oss at det skal særs lite til for å gjere suksess på denne måforma, har eg fått blod på tann. Vi får sjå, kanskje det blir ein pris på norsklæraren dykkar? Eg har mine tvil, for å vere ærleg. Men akkurat som dykk treng eg å skrive ofte for å halde kunnskapar og dugleik i faget friske. Dette får vere min arena for det.
Til saka: I førre veke las vi ei novelle saman på skolen. Det var "Matt.18.20", skriven av Tor Åge Bringsværd i 1957, men ho kom ikkje ut før i 1967, i samlinga Rundt solen i ring. Vi fekk òg besøk av den allereie nemnte Kalvø. Derfor er oppgåvene denne veka knytt til desse to hendingane: Du kan anten skrive ei kort melding av showet til Are Kalvø. Om du vil bruke eit bilete frå showet som illustrasjon kan du gjerne ta eit av mine. Du finn dei i Dropboxen min. Gje gjerne terningkast om du vil! Eller du kan skrive eit innlegg om novella "Matt 18.20" av Bringsværd. Nemn nokre verkemiddel og sei noko om kva du trur temaet er. Innlegget ditt bør vere ca 250-400 ord. Lukke til!
Biletet har eg tatt sjølv, og det ligg på Flickr med løyve frå Kalvø.

torsdag 27. august 2009

Forventninger

Denne uka hadde vi en prat om forventningene dere har til året som kommer. Jeg har oppsummert svarene deres i 25 punkter. Hva forventer dere at det siste året med norsk skal by på? Det er litt av hvert, og det dere skriver gir all grunn til å legge lista høyt både for læreren og elevene:

  • Variert undervisning, god struktur
  • Konkrete/gode tilbakemeldinger, få prøvene fort tilbake
  • Jobbe rettet mot eksamen
  • Hardt arbeid
  • Utfordringer
  • Forhåpentlig litt moro
  • Bra læringsmiljø
  • Gode karakterer
  • Utvide læringsplattformen
  • Samarbeide med læreren
  • Kreativt, tiltaende og variert læringsmiljø
  • Lenger tid til forberedelser før prøver/innleveringer
  • Et tungt fag som krever innsats
  • Lære bedre nynorsk
  • Faget dreier seg mye om bøker
  • Vi har lyst til å blogge
  • Lære mye artig
  • Diskusjoner, mer muntlig
  • Lære å analysere og drøfte ulike verk
  • Lære om ulike epoker
  • Film
  • Lite gruppearbeid
  • Fordypningsoppgaven
  • Morsommere enn 2. klasse
  • Flere vurderinger

Jeg er veldig fornøyd med disse svarene. De viser at de aller fleste har en seriøs innstilling til faget, og at dere har forventninger om at det kan bli et bra arbeidsår for dere. Dere forstår også godt at dette handler like mye om hva dere selv gjør som hva jeg gjør for dere. "Variasjon" går igjen som forventning hos veldig mange, og det er ikke så rart siden vi har 6 timer norsk i strekk hver uke. Jeg vil også ha variasjon! Det er også interessant at flere nevner at de vil "utvide læringsplattformen". Jeg har ennå ikke nevnt Ningen jeg har satt opp, men jeg mistenker at noen av dere har lest om den på bloggen min, og at dere er litt nysgjerrige på hva det er. Jeg planlegger å ta den i bruk i løpet av de neste to ukene. I følge spørreundersøkelsen jeg la ut på It's Learning er ca 80% positive til å blogge i norskfaget - en gledelig utvikling fra Vg1 da dere var mye mer skeptiske i begynnelsen. De første blogginnleggene har begynt å komme inn, og jeg ser at dere er flinke med ord!

Dere ønsker å samarbeide med læreren, og dere ønsker gode, konkrete og hurtige tilbakemeldinger. Det forstår jeg godt. Jeg har som kjent begynt å bruke vurderingsskjemaer som fremovermeldinger også, noe som så ut til å slå godt an. Dere skal begynne med de første vurderingsoppgavene allerede til uka, og da bruker vi først tid på å gå gjennom hva dere skal vurderes på og ulike grader av måloppnåelse før vi gjennomfører selve oppgaven. Jeg er spent på resultatet av det. Jeg har satt som mål for meg selv å være flinkere til å gi raske tilbakemeldinger dette året. Det har ofte tatt altfor lang tid tidligere.

Ved å sette ord på disse forventningene, både for dere og for meg, håper jeg å legge grunnlaget for et godt arbeidsmiljø i klassene mine dette året. Når vi kommer til juni 2010 skal jeg ta dem frem igjen. Det blir spennende å se hvor mange av forventningene vi har klart å innfri.

tirsdag 25. august 2009

Bra blogg - hvordan?

I denne videoen fra i fjor går jeg gjennom hva som skal til for å få god vurdering på bloggen. Kanskje du finner et tips eller to som du kan bruke? Naturligvis er det mange ulike måter å blogge på, så se på dette som velmente råd, ikke påbud!

Bra blogg from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

søndag 16. august 2009

Hva er en protokoll?

  • En protokoll er et system av regler om den korrekte måten å handle på i formelle situasjoner.
  • En protokoll er et sett av regler for å utveksle informasjon mellom datamaskiner.
  • En protokoll er det nedskrevne referatet av en traktat eller en avtale mellom to eller flere land.
  • En protokoll er en plan for et medisinsk behandlingsregime eller et vitenskapelig eksperiment.
  • En protokoll var en bok der alt som vedgikk klassen ble skrevet ned av læreren i gamle dager.

Denne "protokollen" skal brukes til å føre oversikter over tips, oppgaver, nyttig lesestoff og annet som passer inn i undervisningen. Noen ganger kan det komme refleksjoner over ting vi har gjort på skolen her også, og da håper jeg dere er med og diskuterer. Jeg håper at den også vil fungere som en inspirasjon og idebank for sine lesere. Kommentarer på innholdet er alltid velkomne! Jeg satser på å oppdatere den 1-2 ganger i uka, men det vil naturligvis variere litt. Du vil alltid finne det nyeste innlegget øverst her, og også på forsiden av klassenettverket vårt som har omtrent samme navn.

Grunnen til at nettstedene har fått nesten samme navn er at jeg prøver å lage en helhet av fire ulike tjenester som vi kommer til å bruke ofte i løpet av året. Det er denne bloggen, en wiki og ITSL som jeg har pakket inn et Ning-nettverk. Nettverket tilbyr noen av de samme funksjonene som f.eks. Facebook, blant annet grupper, profilside og chat. Går du inn via "Ningen" har du enkel tilgang til resten derfra. Dette vil kunne lette på samarbeid og navigasjon på nettet for dere. Og så håper jeg at det blir moro! Til sammen skal vi lage en solid protokoll over deres siste år med norsk. Jeg gleder meg i hvertfall til å starte.

Foto av Duul58 på Flickr

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails