Bloggoppgave uke 43: Kommentér leserinnlegg

Nå har de fleste i klassen skrevet et leserinnlegg på bloggen sin. Det er mange og varierte tema dere tar opp - veldig bra! Det er ikke så moro å skrive debattinnlegg uten å få svar, så det må vi gjøre noe med.

Oppgave: Du skal gå inn på bloggen til den som står under deg i klasselista på høyre side her på bloggen (bloggere i 1STF), lese og kommentere innlegget du finner der. Finner du ikke noe leserinnlegg på den første du prøver, så går du bare til den neste bloggen osv. Står du nederst på lista velger du den som står øverst. Du får selvsagt lov til å kommentere på mer en ett innlegg hvis du ønsker det.

NB: Når du har kommentert skal du legge inn en kommentar her også om hvem du har kommentert på bloggen til.

 Krav til kommentaren din er at:

• Den er saklig
• Den er begrunnet
• Den er konkret
• Den utdyper, spesifiserer, kommer med motforestillinger eller på annen måte tilfører noe nytt i diskusjonen
• Den er IKKE flåsete, bruker skjellsord, inneholder personangrep eller på annen måte brudd på god debattskikk

De som vil kan godt svare på kommentarer de får på egen blogg også. De samme kravene gjelder selvsagt her.

Kjør debatt!

Bilde: CC-lisensiert på flickr av fixedgear

Har du lært å bruke kilder nå?

Det har vært stille her på bloggen en stund. Det er ikke rart, for vi har hatt det travelt med tentamener, litterært program og eksamener. Noe av det vi har hatt fokus på i år er korrekt bruk av kilder. Grunnen til det er åpenbar - når dere har lært dette ligger veien åpen for en fin studietid og yrkesdeltagelse, uten slike ferdigheter er det stor fare for at dere havner i et uføre. Men det er hjelp å få også "post-Ingunn", se bare her!

Du finner mer informasjon på sokogskriv.no

“Det er ikkje ein ordentleg blogg

..før du skriv innlegg både på [nynorsk] og på bokmål”, skreiv Caroline nyleg på bloggen sin. Det er sjølvsagt mogeleg at ho meinte det ironisk, men eg blei interessert likevel.  God ide, tenkte eg. Ho har jo rett, i allfall om det er ein norskblogg vi snakkar om. Så oppgåva er innlysande: Skriv eit innlegg til neste gong på nynorsk! Forslag til tema for innlegget ditt:

• Vårkjensler (dikt, prosatekst)
• Norske OL-heltar – kven er din favoritt og kvifor?
• Ei god bok du har lese ( som er skrive på nynorsk) og kvifor ho er god
• Facebook på nynorsk?! Læraren har blitt gal…eller?

Du står fritt til å velje eit av desse eller eit heilt anna tema, men dersom fantasien tek fullstendig fri, så kan du saktens skrive ei ny omsetjing av eit ferdig innlegg. Fristen er å ha det klart innan fagdagen i uke 10.

Har du fritak frå sidemål, så skriv du sjølvsagt eit innlegg på bokmål. Enkelt!

Sjukefråvær eller skulkefråvær?

Dette er overskrifta på “Dagens” i Si:D-spalta i Aftenposten i dag, onsdag 10. februar. Bakgrunnen for innlegget er at Utdanningsdirektoratet ei tid tilbake endra på/presiserte forskrift til utdanning om kva rettar elever har til å trekkje frå fråværet sitt. No har det vorte enklare å trekkje frå dagar der du har vore borte frå skulen på grunn av sjukdom, politisk arbeid eller liknande. Kva meiner de? Er det rett at det skal vere lov for alle elevar å trekkje frå inntil 14 dagar av fråværet sitt – kvart år, nesten uansett ? Kva gjer dette med haldningane til å vere borte? Trur de at mange elevar kjem til å ha lågare terskel for å bli heime dersom dei ikkje er heilt i slag ein dag frå no av?  Får høgt fråvær blant nokre elever konsekvensar for dei andre elevane i klassa? Og lærarane, får dei same mogelegheit til å gjennomføre undervisninga dersom det stadig er høgt fråvær i klassene? Til sjuande og sist kan dette skape haldningar som kan få store konsekvenser for korleis dei unge i dag kjem til å sjå på sitt eige fråver som vaksne arbeidstakarar. Kva konsekvensar kan det få?
Les artikkelen i Aftenposten om du ikkje har sett han enno. Gjer deg opp di eiga meining og køyr debatt i kommentarfeltet!

T. S. Eliot og høymodernismen

Du har lest om T.S. Eliot på s. 78-79 i Spenn. Diktsamlingen The Waste Land kom ut samme år som Ulysses av James Joyce, i 1922, og regnes som et hovedverk innen modernistisk lyrikk. Teksten har en klar referanse til sivilisasjonens sammenbrudd under 1. verdenskrig, og den inneholder også mange referanser til kjente verk i verdenslitteraturen. Her kan du høre dikteren lese fra den første delen av teksten, "The Burial of the Dead". Han var kjent for sin særegne leseteknikk, og han ville at tilhøreren skulle legge sin egen betydning til ordene. Som du kan høre er det svært forskjellig fra tradisjonell lyrikk. Hva synes du om en slik lyrikk?

Se også en interessant kortfilm med utgangspunkt i denne teksten.
Kilder: Jomisko m.fl.: Spenn Vg3, Cappelen 2008 og nettstedet som hører til.

Bloggoppgave uke 4: Modernitet og modernisme

Livet, som til enhver tid, selv når det er på det kummerligste, bærer alle muligheter i sig, som det tørre og uanselige frø gjør det. Ingen ser dem. Men de er der.
Cora Sandel (1880-1974), norsk forfatter

Vi skal fordype oss i ulike uttrykk for modernisme og modernitet denne uken, og det betyr selvsagt at ukens oppgaver er knyttet til dette temaet. Siden dere liker å skrive ulike typer oppgaver vil jeg gi dere noen alternativer å velge mellom. Innlegget ditt bør være på minst 250 ord. Skriv én av oppgavene:

1. Forklar, helst ved hjelp av eksempler, hva henholdsvis modernitet og modernisme er. Hva har disse to begrepene felles, og hva skiller dem? Hvilket er begrepet "Det moderne prosjektet" mest beslektet med av disse to? Finn en passende illustrasjon.
2. Skriv et modernistisk prosadikt med selvvalgt tittel. Som inspirasjon kan du lese Baudelaires prosadikt på s. 295 i Spenn. Illustrér med et bilde hvis du vil.
3. Skriv et dikt med bunden form, men modernistisk tematikk. Som inspirasjon kan du lese sonetten til Alexander Rubio på s. 495 i Spenn. Illustrér med et bilde hvis du vil.
4. Finn et modernistisk bilde (maleri, foto etc) som gjør inntrykk på deg (husk å bare legge peker til det hvis du ikke kan publisere det fritt). Skriv en kommentar til bildet om hva det er ved det som enten tiltrekker eller frastøter deg.
5. Du ser sikkert mye film/tv/musikkvideoer/Youtube-videoer. Nevn ett eller flere eksempler på slike som du mener har klare modernistiske trekk, enten i tema eller uttrykksform, og begrunn svaret. Embed videoer dersom det er mulig, eller legg peker til ressursen.
   
6. Skriv en tekst med utgangspunkt i sitatet av Cora Sandel i begynnelsen av dette innlegget. Det kan være en saktekst eller en fiksjon. Opp til deg!
7. Eller skriv om noe annet som du mener har sammenheng med begrepet modernitet.

Foto: Charles Baudelaire som Street Art, Lyon. CC-lisensiert av biphop på flickr

Sjangervalg våren 2010

Du skal nå velge deg to sjangre som du skal spisse kompetansen din i i vår. Målet er å oppnå høyest mulig kompetanse for deg i disse to sjangerne før den siste avgjørende prøven og eksamen. Ta utgangspunkt i følgende:

Du skal velge to ulike sjangre.
Minst én av dem må være en sakprosasjanger: Du kan velge mellom artikkel - essay - kåseri - novelle - retorisk analyse - skjønnlitterær tolkning (prosa - lyrikk)

Gode spørsmål du bør stille deg:

• Hvilke sjangre har jeg skrevet i?
• Hvilke sjangre liker jeg?
• Hvilke sjangre liker jeg ikke?
• I hvilke sjangre har jeg oppnådd best resultater?
• Hvilke sjangre åpner for skriving om temaer jeg er interessert i?
• Hvilke sjangre er mest aktuelle for eksamensskriving?

Skriv et blogginnlegg der du redegjør for hvilke to sjangre du er mest interessert i å jobbe med i vår. Begrunn svarene skikkelig. Ta deg god tid, dette er et viktig valg!
Foto: CC-lisensiert av assbach på Flickr

Bloggvurderinger 1. termin

Det er dags for en oppsummering av bloggingen i høstterminen. Jeg kommer til å gi dere en tilbakemelding på bloggene deres i løpet av første halvdel av januar basert på følgende kriterier: Forståelse for teknologien, tittel, orden og design; tittel på innleggene, bruk av illustrasjoner, rettskriving, struktur og stiltone i brødteksten; leseromtanke, lenking, bruk av <embed>funksjon, kildeangivelser og hvordan du kommenterer til andre. Du finner et mer detaljert vurderingsskjema her, og som vanlig vil du få dette skjemaet av meg gulet ut på de relevante stedene sammen med vurderingen. Du kan fortsatt se over om det er noe du bør forandre på innen jeg kommer til din blogg - men det må skje nå i såfall.

Vi ble enige i høst om at bloggen skal være med på å trekke opp eller ned på deres totale karakter i norsk skriftlig. Jeg setter likevel en karakter på den, men husk at denne først og fremst har en justerende funksjon, på godt og vondt!

Og julefreden senker seg

Nå sitter dere og skriver siste versjon av tekstene dere begynte på tidligere i høst. Det var moro å se at så mange har gitt uttrykk for at det var fint å få en tilbakemelding mellom de to skriveøktene. Jeg håper vi rekker å gjøre dette igjen til våren før den tradisjonelle tentamenen går av stabelen. Men først: Juleferie! Jeg vil ønske dere alle en fredelig/festlig/morsom/aktiv/sosial (stryk det som ikke passer) jul, og så gleder jeg meg til å se dere igjen på nyåret. Min julegave til dere er Fairytale of New York  av The Pogues med Kirsty MacColl, en låt som har opparbeidet seg “klassisk julesang”-status.

Bloggoppgave uke 52: Refleksjon over egen læring

Denne høsten har vi prøvd ut å dele den tradisjonelle tentamenen i to. Det vil si at dere fikk to halve skrivedager (egentlig litt mer) i stedet for en hel, og at dere fikk tilbakemelding på det førsteutkastet dere rakk å skrive den første dagen før dere gjorde det ferdig den andre dagen.

Jeg vil gjerne at du skal skrive et todelt innlegg denne uka. Først litt om hvordan du opplevde denne måten å ha “tentamen” på. Hvis det var nyttig – hvorfor? Hvis det ikke var nyttig – hvorfor ikke det? Har du noen tanker om hva som kunne vært annerledes? I tillegg vil jeg at du skal skrive litt om de viktigste endringene du gjorde i teksten din den andre skrivedagen. Ble det store forandringer? Hvordan var det å få igjen en kladd som du ikke har sett på en stund? Så du nye muligheter i den, eller føltes den helt ferdig? Begrunn svaret.

Svarene deres er viktige for meg, så vær oppriktige og ærlige når dere skriver.  Dette er en av måtene dere kan være med og påvirke deres egen skolehverdag på. Målet er best mulig læring for alle, og det er jo dere som vet best hva dere lærer mest av – som regel :)

Foto: “London Blues”, CC-lisensiert  av night86mare på flickr

Blogging i uke 50: Språkets betydning

Det er hyggelig å høre at mange av dere blir mer motivert til å skrive av å få litt friere oppgaver. Jeg vil gjerne at dere skal få lov til å skrive fritt så mye som mulig. Samtidig vil jeg gjerne ivareta den faglige vinklingen på norskbloggen,  så det kan nok ikke bli helt fritt hver eneste gang. Derfor får dere en oppgave som er knyttet til språk denne gangen, men dere står svært fritt til å løse den slik dere selv vil.

Vi har i det siste snakket og skrevet om hvordan den norske språkstriden utviklet seg med utgangspunkt i tanker og ideer fra romantikken. Vi har hørt om “bestefedrenes” ideer, Aasen og Knudsen, og dere vet nå hva Jamstillingsvedtaket er og hvilke konsekvenser det fikk. Vi har også hørt mange interessante foredrag som kan knyttes til språk, blant annet om personnavn, om sms-språk, om sosiolekter, om journalisters språk, og om adaptasjon. Vi har også lest en novelle der fraværet av stemning uttrykkes på en spesiell måte. Alt dette har språk som fellesnevner.

Temaet for ukens blogginnlegg er altså språk. Velg selv om du vil skrive

• en refleksjon over den norske språkstriden på 1800-tallet;  hvem, hva og hvorfor. Betyr dette noe for deg i dag?
• en skjønnlitterær tekst (mini-novelle, dikt etc) med språk som sentralt motiv eller tema
• om et språklig tema eller en uttrykksform som interesserer, provoserer eller rett og slett opptar deg enten fra media, samfunnslivet eller dagliglivet (kåseri eller artikkel)
• en tolking av språkets betydning i novellen “Novelle” av Dag Solstad (Spenn s. 474)
• et dagbokinnlegg fra en dag i Wergeland, Welhaven, Aasen eller Knudsens liv. Prøv å uttrykke deg slik du tror de ville ha gjort!
• noe helt annet som har med språk å gjøre

Jeg håper du finner inspirasjon i noe av dette! Teksten din trenger ikke å være så veldig lang, men du må legge vekt på form, godt språk og  selvsagt innhold. Husk at det er vanlig at blogginnlegg inneholder pekere til videre lesning, så legg inn det så sant det passer. En god illustrasjon eller video er også med på  å gjøre innlegget mer interessant for andre. Jeg gleder meg til å lese det dere skriver.

Foto: “Granville neon alphabet”, CC-lisensiert av mag3737 på Flickr

Introduksjon til språkstriden

Vi går i gang med et nytt tema til uka. Målet er å gi dere innsikt i hvorfor vi har to målformer i vårt lille land, og kanskje øke deres forståelse for hvorfor det er et stridbart tema fremdeles. I første omgang skal vi snakke litt om de mest sentrale aktørene i denne striden på 1800-tallet:

Capoeira er brasiliansk kultur

Turen til Brasil var lærerik og uforglemmelig på mange måter, blant annet gjorde disse guttene et sterkt inntrykk:

De opptrådte for oss under åpningen av konferansen, og jeg kan ikke glemme de utrolig entusiastiske ansiktene og den fantastiske kraften de hadde! Hvilken viljestyrke, hvilket engasjement må ikke til for å utvikle ferdigheter på et slikt nivå? Hvis du har lyst kan du lese mer om Capoeira, for det er en fasinerende historie. I dag er Capoeira nasjonalsporten i  Brasil. Å mestre capoeira gir selvaktelse og selvtillit, noe som igjen kan skape grobunn for en tilværelse uten rus og kriminalitet. Derfor brukes capoeira aktivt i kampen mot fattigdom. Jeg vet ikke om dette gjelder akkurat disse her, men mange mennesker i Salvador, der jeg var, lever under vanskelige forhold i favelas, slumområder. Det gjorde vondt å se hvor kummerlig det faktisk var. Ingen tv-bilder kan formidle det skikkelig. Men noen klarer seg bra likevel, utrolig nok.

Gutta holdt på sånn i omtrent en halvtime. Er de ikke flinke?

Knut Hamsun og Sult

En av de merkeligste romanene som har kommet ut på norsk – i hvertfall på 1800-tallet – er Knut Hamsuns Sult (1890). Den har blitt stående som et viktig bidrag til verdenslitteraturen, blant annet fordi Hamsun bruker en spesiell teknikk, stream-of-consciousness, lenge før den ble tatt i bruk av de store europeiske modernistene på 1900-tallet. Det har vært diskutert hvorvidt romanen er selvbiografisk, og det er mye som tyder på at den er det. Å sulte er ikke romantisk, men Hamsun gjør sult til et kunstnerisk prosjekt i dennne romanen. Den ble filmatisert av Henning Carlsen i 1966. Se utdraget under og se hvordan sulten kommer til syne uten at den nevnes direkte:

Bloggoppgåve veke 44: Å sette problem under debatt

De to siste vekene har vi arbeidd oss inn i den tankegangen som dominerte utviklinga på 1800-talet. Vi har snakka om det moderne prosjektet og kva konsekvensar det fekk for kunst og litteratur på 1800-talet. De har laga ein bra ressurs på wikien om Henrik Ibsen, og de har sett at han var oppteken av å løfte fram og drøfte det som var problematisk i den samtida han kjende. Vi har også drøfta kva Georg Brandes sa om det moderne gjennombrotet. Vi har mellom anna snakka om Christian Krohg og Albertine, og vi har diskutert nokre skilnader mellom poetisk realisme, realisme og naturalisme. Kva relevans har dette for oss i dag? Er der nokon i det heile? Er der spor av dette tankegodset i vår eiga samtid?

Les utdraget frå "Hovedstrømninger i det 19. århundrets litteratur" frå 1871 av Georg Brandes på s. 315 i Spenn. Etterpå skal du gjere ei av desse oppgåvene:

1. Georg Brandes krev at litteraturen må sette problem under debatt. Kva problem meiner du at litteraturen i vår eiga samtid bør debattere?
2. Kva for problem blei sette under debatt av forfattarar som Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram og andre under "det moderne gjennombrotet" i nordisk litteratur?
3. Georg Brandes skriv at Danmark er "40 Aar tilbage for Europa". I artikkelen "Psykoanalyse og diktning" frå 1932 seier forfattaren Sigurd Hoel at det har teke psykoanalysen 40 år å kome til Noreg. Samanlikn og kommentér oppfatninga av det danske og det norske andslivet slik det kjem til uttrykk i tekstene.

Svaret ditt skal du publisere på bloggen, og du må som vanleg vere nøye med å oppgje kjelder. Du skal skrive på nynorsk.

Kjelder:
Biletet er frå Wikimedia Commons og kan nyttast fritt. Det er ei fotografisk attgjeving av Peter Severin Krøyer (1851-1909) sitt måleri av Georg Brandes. Måleriet har falle i det fri på grunn av at kopirettane er forelda. Det vil seie at opphavsmannen døydde for minst 70 år sidan.
Oppgåvene er henta frå Spenn Vg3 s. 316 (Jomisko m.fl., Cappelen 2008)

Om wikipedia som kilde

“Alle” bruker Wikipedia som informasjonskilde nå til dags, men ikke alle vet helt hvordan Wikipedia egentlig fungerer. Vet du det? Noen er også veldig skeptiske til Wikipedia, og det er lurt å være skeptisk dersom du vet hva du snakker om. Kildekritisk sans gjelder også for Wikipedia. Men veldig mye av det som står der er faktisk mer korrekt en tradisjonelle oppslagsverk, og ved riktig bruk er det en kjempebra ressurs for oss alle. Se denne videoen, så blir du kanskje litt klokere:

Wikipedia er altså utrolig bra ved riktig bruk, men det kan aldri bli en ren fasit. Takk til Eirik Vågeskar for dette tipset!

Scrapbook for Firefox er bra!

Jeg vet at mange av dere bruker OneNote til å holde rede på notater, nettsider og annet dere vil ta vare på. Men dersom du ikke har dette programmet kan gratisalternativet Scrapbook for Firefox være verdt å se på. Scrapbook lar deg samle og bearbeide nettsider; dvs gule ut, legge på notater etc. slik du kan gjøre i en vanlig bok, og du kan lagre filene lokalt på harddisken, noe som gjør det mulig å bruke nettressurser på prøver der nettet blir stengt. For et år siden lagde jeg en instruksjonsvideo til elevene mine, og den kan nok fortsatt brukes.

Scrapbook for Firefox from Ingunn Kjol Wiig on Vimeo.

Bloggoppgave uke 42: Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet ble ikke gjennomført på noen dager, uker eller måneder. Det var et resultat av mange sammenfallende tendenser i utviklingen helt fra 1600-tallet og fremover til ca 1900, og altså et resultat av en lang og nokså komplisert prosess. Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet. Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen, eventuelt andre gode kilder. Dersom du bruker nettressurser må du huske å lenke tilbake til dem. Alle kilder må oppgis korrekt uansett om du har brukt bøker eller nettressurser.

a. John Locke
b. Jean-Jaecque Rousseau
c. Voltaire
d. Denis Diderot
e. Ludvig Holberg
f. Henrik Wergeland
g. Charles Darwin

Oppgaven skal løses individuelt og leveres på bloggen. Det er lov å diskutere med andre i klassen din, men ikke å levere samme svar på oppgavene. Her er det dine egne tanker som skal frem. Det du ikke rekker på skolen, gjøres ferdig hjemme i løpet av uka. Det ferdige innlegget bør være på minimum 500 ord, og det skal være en sammenhengende tekst.

Kilde: A. Engelstad m.fl.: Grip teksten Vg3, Aschehoug 2008
Foto: “Whole Telephone Picture” med CC-lisens  fra Dri’s photostream på Flickr

Det moderne prosjektet

I uke 42 skal vi i gang med et av de sentrale temaene i norskfaget i Vg3, "Det moderne prosjektet". Det er viktig å forstå samspillet mellom samfunn, kunst og litteratur for å forstå utviklingen i norsk litteratur på 1800-tallet og hvorfor det kunne bli som det ble. Presentasjonen under gir viktige stikkord for dette, og vi skal snakke mye om dette på skolen de neste ukene.

Høstferie betyr tid til fordypning!

Dagens gjennomgang av bloggene deres viser at de fleste har skrevet minst ett innlegg om oppgaven, noen har to, men enkelte har ingen ennå. Det siste innlegget ditt i denne bolken kan godt være en refleksjon over hvordan det gikk, og dermed gjøres til slutt når oppgaven er ferdig. Men det skal være tre innlegg totalt (se oppg.), og dette er ikke valgfritt. Sjekk bloggen din og se etter om det ikke burde komme et nytt innlegg der med det første.

Nå tror du sikkert at jeg vil ha deg til å sitte med nesa i fordypningsoppgaven hele høstferien. Tvert i mot - jeg håper på det motsatte. Jeg håper at du har kommet så godt i gang at du får gjort resten med noen få timers innsats, og at du dermed får tid til å fordype deg i noe annet som gir deg masse energi til å forsette skoleåret etter dette korte avbrekket. Hva det er vet du best selv, men en tur ut i klar høstluft kan vel aldri bli helt feil, enten det er i Vestmarka eller på fjellet? Er du mer begeistret for byluft anbefales en tur i Oslos gater og parker på dagtid - det er mye å bli inspirert av der. Ta med deg en venn, så får du mer ut av turen. Uansett om du blir hjemme eller skal reise bort, så ønsker jeg deg en riktig god høstferie!